Hva skjedde med ytringsfriheten etter 22. juli?

Det skulle bli et åpnere samfunn, sa Jens Stoltenberg.  Det motsatte har skjedd.

Snakker man om innvandring eller islam blir man straks puttet inn i den høyreekstreme båsen og rasist stempelet følger med.

Se bare på hva som skjer når Stopp Islamiseringen Av Norge, SIAN, holder informasjons møter. Hatpratpolitiet går igjennom hver eneste tale som blir holdt for å finne noe de kan «ta» oss for. To fra denne organisasjonen skal nå i retten 3.april for hat-prat og for å ha delt ut brosjyrer politiet ikke liker.

Våre politikere holder munn. Våre lærere holder munn om hva som skjer på skolene med trusler, rasist stempelet og muslimske gjenger som trakasserer både elever og lærere.

Avisene og pressen holder munn og skriver ikke om dette. Leserinnlegg som tar opp dette spørsmålet blir ikke trykket. Kun nettaviser, som selvfølgelig ikke mottar statsstøtte, skriver om problemene.

Folket sier ingenting grunnet redsel for å miste jobben eller redsel for at ens partner kan miste jobben om man går ut med sine meninger.

Foreldre sier ingenting da de er redd for at deres barn skal bli skadelidende både på skole og på arbeidsplassen.

Det åpne samfunnet Jens Stoltenberg pratet om har blitt til et lukket samfunn. Det har blitt til et samfunn der ytringsfriheten er innsnevret, et samfunn der islamske grupper setter agendaen og et samfunn der hver muslim som står frem og hyller innvandring og islam blir båret opp og frem av politikere og pressen. Det har blitt et samfunn der vi som tør ta opp disse spørsmålene blir utelatt fra kommentarfelter, leserinnlegg sidene og effektivt fjernet fra FB med utestengelse.

Våre politikere tør ikke engang stikke hånden inn i dette vepsebolet. De lukker øynene og går isteden inn i moskeene og hyller islam.

Islamske grupperinger i Norge mottar årlig millioner av kroner i støtte. De får statsstøtte for sin brobygging mellom muslimer og etniske nordmenn - når flere faktisk arbeider for det motsatte. Dette hadde vært lett å oppdage hadde politikerne brukt litt tid til å sette seg inn i hva disse samfunnene egentlig står for.

Jødiske barn blir trakassert på skolene av muslimske barn, mens nestlederen i Antirasistisk senter tordner ut mot SIAN og andre som forsøker å ta opp dette. Seniorforskeren ved Holocaust-senteret raser mot Selvstendighetspartiet fordi vi VÅGER å kalle det norske folkeslaget for urbefolkning og putter partiet enkelt og greit i den høyreekstreme og rasistiske sekken.

Når ingen skal få lov til å snakke om islam som et problem fordi enkelte muslimer oppfatter dette som krenkende og hatpratpolitiet går deres ærend, hvordan skal man da få løst problemene som islam fører med seg?

Problemene med at barn blir sendt til koranskoler, blir tvangs giftet, blir omskåret og blir nektet å ta del i svømmeundervisning og ikke får leve som barn skal leve i vårt fire land. Når politikere og presse ikke ser noen problemer med at jenter ned til 1. klasse går med hijab på skolene eller at noen av jentene som har tatt sin utdannelse ikke får bruke denne til å jobbe. Når ingen vil vedkjenne seg at flyktninger fra muslimske land og ex-muslimer blir trakassert og forfulgt i vårt «frie» land av muslimske grupperinger - ja, da har vårt samfunn store utfordringer.

Hvor er åpenheten og ytringsfriheten i samfunnet blitt av?

Når alle knebles og problemene samfunnet har blir feiet under teppet – tror man virkelig at folket som opplever dette hver dag, vil holde fred?

Vi er på vei inn i et farligere samfunn hvor jeg er stygt redd for at folk nå har fått nok. Når man blir sett på som høyreekstrem, ja hvorfor da ikke bli det? Hvorfor da ikke melde seg inn i en høyreekstrem gruppe? Slik tenker nå flere. Når man i kommentarfeltene på FB ser at folk snakker om bevæpning og å ta et oppgjør med «styggedommen», ja da bør politikerne og msm faktisk reagere! Da bør man se seg selv i speilet og spørre om hvorfor?

Jens Stoltenbergs «åpnere samfunn» har blitt et samfunn der folket nå går i skyttergravene og hvor våre politikeres unnfallenhet fører til frustrasjon og hat mellom grupperinger.

Skal problemene i samfunnet løses må man først erkjenne at det finnes et problem. Og man kommer ingen vei med å skyte budbringerne.

Ellen Due Brynjulfsen leder i ShP og medlem av SIAN